Dette året innledet en noe vanskelig tid for
Lattergal. De hadde jobbet hardt i mange år og hatt mange lokale suksesser. Men
det ble liksom med det. Deres hemmelige drøm og ambisjon var å nå ut til et
enda større publikum, gjerne riksplan. Men det var ingen seriøse produsenter
som tok dem til seg. Petter Anthons musikkarriere skjøt fart og han flyttet
etter hvert til Oslo hvor oppdragene ble mange, både i inn- og utland. De andre tre gutta ble værende i Vestfold hvor de alle
hadde fast arbeid. Spesielt Tom og Erik brukte all sin fritid til å jobbe
videre med Lattergal. De hadde mange jern i ilden som underholdningsjobber for
næringslivet, tegnefilmdubbing, radio og tv. Erik var pådriver for deres
tv-prosjekter. Det ble mange turer til Oslo, noe tv og mange skuffelser. De
hadde heller ikke noe sted å spille sommerrevy. Det var frustrasjon i ensemblet
og spesielt Tom begynte å miste lysten.
Den sommeren tok Lattergal seg fri. Kun en gang tidligere hadde det skjedd siden
starten i 1988. Men Tom hadde skrevet en ny farse som ble satt opp på
Papirhuset Teater tidligere på året, i januar. Det var "Sølvbryllupspesten, en oppfølger av "Bryllupspesten" to år
tidligere.
"Henrik" (Ole-Kristian Lima)
får nok engang besøk av den grønne mannen fra Mars (Erik W. Bøyesen).
"Henrik" driver jernvareforhandler, eller egentlig er det "den
underbitte "Gjert" (Tom Bøyesen) som er ansatt i forretningen som
driver den. Den grønne mannens flyvende tallerken lander i forretningens
jernlager hvor han får trøbbel med motoren. Ikke lenge etter kommer en
representant fra banken (Heljar Berge), som mener at forretningen er på
konkursens rand. Han forlanger å få telt opp deres lagerbeholdning. Det må
"Henrik" forhindre, for der står det jo en flyvende tallerken. I
tillegg får Henrik besøk av sin tante Irene fra Amerika som ble praktfullt spilt av
Lattergaldebutant Nina Andersen. Om ikke det var nok så har "Henrik"
også en kamerat, Harald, som ikke akkurat gjør situasjonen noe bedre. Han ble spilt av
Harry Gran som debuterte med Lattergal i "Sommel i Tyrol". Erik Werge
Bøyesen har også en annen rolle i stykke. Det var nemlig dette året han fant
opp karakteren "en kristen" som senere jevnlig har besøkt deres
revyer.
Forestillingen ble godt mottatt og alt av
forestillinger ble utsolgt, ekstraforestillinger også. Lattergal flyttet
forestillingen til Sandefjord og spilte et par forestillinger på Park
Caféteater ved påsketider. Men tross bra forhåndsstoff i Sandefjords Blad,
slet de hardt med å få fylt opp salen med publikum. "Hva annet kan man
forvente i Sandefjord," sa Bøyesen gutta.