Som 16-åring arbeidet Erik som piccolo på Hotel Klubben. Dizzie Tunes med Benny Borg og Grethe Kausland showet i bankettsalen, og Erik var vilt begeistret. Det hendte noen kvelder at den unge gutten snek seg inn under amfiet og smugtittet på forestillingen. I en sprekk hadde han verdens beste utsikt til scenen. Og der i rampelyset sto hun - selveste Grethe Kausland. Nå kunne det vært morsomt, og litt amerikansk og fortalt at Erik da bestemte seg for at han en gang skulle stå på scenen med Grethe. Kanskje han tenkte det – kanskje ikke.

26 år senere fikk han i alle fall muligheten. Grethe Kausland takket ja til å showe med gutta i hønsehuset til Mehammer. Det samme gjorde den eminente sangeren Jorun Erdal. Dagrun Anholt fikk fornyet tillit og ble med på sin 6. oppsetning med Lattergal.

Gjennom 14 år og 20 oppsetninger hadde de fire guttene bevist at de kunne stå på egne ben uten rikskjente artister. Gode kritikker og sommerrevyer med 10-11000 publikummere fortalte sitt. De var klare for nye utfordringer. Ingenting føltes bedre enn å forsterke ensemblet med sangeren Jorun og et eventyr av en entertainer, nemlig Grethe.

Men ville ensemblet trekke sammen? Ville de utfylle hverandre. Ville "hoys dått enno" bli en suksess? Svaret ble JA. Flotte kritikker i både lokal- og rikspresse med terningkast 5 i VG. Billettene gikk unna og når revyen var ferdigspilt i slutten av juli hadde 12000 personer sett revyen. Lattergal noterte seg nok en publikumsrekord. Grethe Kausland, som elsker å spille i ensemble og som har opptrådt på en mengde fornemme teatre, storkoste seg i hønsehuset i Høyjord. Jorun Erdal ble også grepet av den spesielle stemningen som Lattergal og crewet ofte har fått i stand.

Bandet ble denne sommeren utvidet til et 6-manns orkester. Lattergal-debutanter var både Rune Haglund på trompet og Ole Marius Melhus på bass. Nok engang hadde Lattergals musikkgeni Petter Anthon Næss trommet sammen et fantastisk band.