Tom Bøyesen

Hvem skulle tro at Tom egentlig er telemarking? Født på Notodden som eldstemann av tre søsken, men flyttet til Tønsberg i en alder av ca 5 år, hvor han vokste opp på Nøtterøy. Der gikk han den harde skole. Med rødt hår og fregner, lang og tynn, var det ikke sjelden han fikk høre det fra de andre barna. Men Tom tok tilbake. Med sin infame kreativitet og verbalitet stoppet han kjeften på de fleste.

Så fikk han juling. Det var ikke sjelden han kom hjem fra Borgheim ungdomskole med ødelagte klær og rennende blod fra både nese, munn og knær. Men han ga seg aldri, og han kunne nok ofte selv være skyld i mange av konfrontasjonene med sin sleivete kjeft.

Hans kreativitet og talent for å skrive morsomheter, viste seg tidlig. Men med tanke på at Tom var modell for ordene sjenanse, blyghet, keitethet og hemninger, ble det liksom bare med mange ord på blokka og rare rollespill i heimen. Men på Skjeberg Fokkehøgskole lakk det litt kreativitet ut av ham, og i voksen alder begynte det for alvor.

Først skrev han i flere år for andre, slik som for Masken i Horten, Høyjord undomslag og teaterforeninga i Kodal, for å nevne noen. Så ville han noe mer, og lagde forestillingen ”Lattergal”. Denne, og alle de andre produksjonene, kan du lese om her.

Tom er sjefen – ”færi snakka”. Han står bak en anselig mengde ideer, tekster, store numre og små numre, ord og uttrykk. Det blir ingen forestilling uten Tom, og han vil (og får) ofte det siste ordet i det meste. Hans stahet og klokkerene tro på at det han mener er rett, har ført til noen konfrontasjoner. Noen mellom Tom og Petter Anthon, men flest mellom Tom og Erik. Men, tross alt, de er jo brødre. Og sannheten er, at han som oftest har hatt rett.

Men Lattergaluniverset utformet seg etter hvert som årene gikk, og selv om han fortsatt er hovedmotoren, er han avhengig av sine hjelpemotorer for å føre skuta trygt i havn. Men uten hovedmotor …..

Også på scenen har Tom gjort seg bemerket. Han gjorde det spesielle til sitt varemerke. Tross sjenanse og hemninger, så dro han seg selv inn i rampelyset. Oftere og oftere etter som årene gikk. Tusenvis av publikummere har gledet seg over hans sære karakterer, sitt morsomme gummitryne og hans treffende replikker. Han har en fantastisk god tilstedeværelse, mimikk og timing, og har en veldig god evne til å lese situasjoner, både på scenen og i salen, og gjøre noe med det. To av hans mest kjente figurer er ”Adam” og ”Mazda mannen”.

Når det er sagt, han er alle koreografers store skrekk, og han har så skarp og kraftig stemme at han sjelden får lov til å bruke mikrofon.